lørdag 12. mars 2011

Kreativitet og kvalitetstid i København

Jeg er så heldig å være mormor til Lille Emilia. Hun bor i København med sine foreldre. Det er langt fra Trøndelag, men det kunne vært verre.
Fra hun ble født i juli, jar jeg sett henne ca hver måned. Det er bra, for det skjer jo så mye spennende med de små. Nå er jeg i København, og har vært her i fire dager. Emilias foreldre har dratt på en liten ferietur, så det er Emilia og bestemor som nyter disse dagene alene.

Det er en fornøyelse å få kose seg med denne lille skapningen i noen dager.

Men innimellom så sover hun. Da har bestemor tatt fram symaskina og puslet med et par prosjekter.


En liten sommerkjole til den lille prinsessen.Det må sies at jeg ikke er noen kløpper til å sy, men jeg ble rimelig fornøyd med denne. Mønsteret er et helt enkelt kjolemønster fra Stoff og Stil, og stoff kjøpte vi hos Panduro.
Litt pynt fannt jeg i skuffer og skap her.

Men dette er ikke alt: Jeg har "klinka til" med ei veske også.



Jeg glemte å avbestille ei bok fra hobbyklubben.  (jeg syr jo egentlig ikke, og trenger ikke sy-bøker)
I denne boka var det med stoff, mønster, knapper og merke til å sy en Cath Kidston-veske. Så måtte jeg sette i gang og sy min aller første veske.
Jeg visste ikke om Cath Kidston fra før, men har sett på nettsidene hennes. Masse kule vesker der:
http://www.cathkidston.co.uk/

Denne veska blir nok værende her i København. Emilia skal få den.


Hun kan jo ha den som hus til den lille grisen.... :))

fredag 11. mars 2011

Mitt himmelske bidrag

Petunia utfordrer oss til å blogge bilder av himmelen. Jeg kaster meg på med dette bildet.


Det bringer fram lengsel etter sommernetter med solnedgangen på hytta. Denne vinteren har vært lang.

fredag 4. mars 2011

Miraklenes tid er ikke forbi

Jeg lider av en alvorlig lungesykdom hvor symptomene sitter i hjertet og fører til tungpusthet. Sykdommen heter pulmonal hypertensjon og er svært sjelden. Jeg har hatt den i snart 11 år, og har til tider vært svært syk.
I november 2010 var jeg på et oppreningsopphold ved en lungeklinikk sørpå. Mitt oksygenopptak under trening var da på  68% av det som er normalt for kvinner på min alder og med min BMI. Jeg ble der nøye fulgt opp av fysioterapeut, og fikk et treningsopplegg som fungerte bra. Har økt på dette, og trener nå svært hardt.

 De siste dagene har jeg vært til omfattene testing og prøver på sykehuset., og oksygenopptaket har nå økt til 108% av forventet. Jeg er altså i bedre form enn gjennomsnittet. Andre symptomer på sykdommen er også helt borte. Jeg er selvdagt medisinert, og må fortsette å være det. Og jeg må fortsette med den tøffe treningen. Men dette er helt rått. Jeg er bare så utrolig glad, og ville dele dette med de som ønsker å lese det.
Ønsker alle ei flott helg!